Rarotonga – idyll i Stillehavet

Vi dro fra Auckland den 9. februar med fly 3,5 timer nordøstover til Rarotonga i Stillehavet. Ankomsten på Rarotonga var 8. februar kl 21.30. Ja, dere leste rett. Vi har krysset datolinjen og landet dagen før. Å oppleve fredag 9. februar to dager på rad hadde vi imidlertid ikke noe imot, og det var ganske spesielt å skrive 9. februar to ganger i dagboka. (Vi skriver dagbok også!) Her på Rarotonga har vi altså vært 11 timer etter norsk tid.

Ankomsten til Rarotonga ble litt mer spennende enn forventet. Vi hadde via internett bestilt og betalt for en uke på Maurua Beach Bungalows, og skulle hentes med blomster på flyplassen. Vanligvis har vi med oss bekreftelse av bestillingen, eller i det minste navn og adresse til stedet vi skal bo. Denne gangen hadde vi glemt dette, men var sikre på å finne en person på flyplassen med vårt navn, som tok oss trygt fram til bestemmelsesstedet (slik det hadde skjedd tidligere på turen). Ingen slik person imidlertid opp. Noen på flyplassen hadde imidlertid et sterkt ønske om at ta oss med til sitt sted, og usikre som vi var, dro vi med dem. Vi fikk etter hvert sjekket på nettet hvor vi skulle bo. Da ingen kjente til dette stedet, og telefonnummeret var utenlandsk, var vi en stund usikre på om vi kanskje hadde bestilt overnatting på feil øy. Sjåføren tok imidlertid vel vare på oss og klarte å oppspore vertinnen, som til slutt dukket opp og hentet oss.

Og da kom oppturen. Vi ble mottatt med klem og friske, velduftende blomsterkranser. At vi ikke hadde truffet hverandre på flyplassen ble fort glemt. I bungalowen vi ble tildelt var alt klargjort med blomsteroppsats, frukt på bordet og drikke i kjøleskapet. Standarden var høy og svarte fullt ut til den fine beskrivelsen på nettet. Like ved stranden og litt tilbaketrukket fra veien var dette et ideelt sted å slappe av en hel uke før vi dro videre.

Området og stranden hvor vi bodde har vi nesten hatt for oss selv. Haner, hoener og kyllinger sprader rundt paa plenen og hver morgen ble vi vekket av hanegal. Her er 5 bungalows i området og i to andre har det vært folk mesteparten av tiden. Vedkommende i den nærmeste kom første dagen bort og ville hilse på oss. Etter litt småprat på engelsk spurte vi hvor de kom fra. Det viste seg da at våre naboer var et ungt norsk par som tilbrakte et halvt år i Stillehavet med base her på Rarotonga. Litt av et sammentreff. I den andre bungalowen bodde et kanadisk ektepar på vår alder som var ute på jorden rundt reise som oss. De heter Richard og Sue, og vi har vært litt sammen med dem. De fleste turistene her er imidlertid fra New Zealand og Australia, eller kiwis og ozzies som de kalles.

Rarotonga er den største øya på Cook Islands og har ca 12000 innbyggere. De fleste fastboende her er maorier og snakker engelsk. Innbyggertallet går imidlertid nedover for de unge flytter ut, hovedsakelig til Australia. Veien rundt øya er 32 km lang og det er langs kysten at både de fastboende og turistene holder til. Klimaet er tropisk, noe som innebærer at det både er varmt og fuktig.

De to første dagene hadde vi en del regn, men siden har vi for det meste hatt sol og fint vær. Temperaturen har ligget mellom ca 25 oC om natten og over 30 oC midt på dagen. Rikelig med solkrem må til, for solen er brennende het. Strendene er hvite og vannet i havet er skinnende klart, men ikke alle steder er velegnet for bading på grunn av sterk strøm. Stedet vi holder til har advarselsskilt om dette. Vi har badet hver dag, men vi har vært forsiktige og ikke gått for langt ut.

På den verste regnværsdagen, lørdag, var det marked i byen. Her ble det solgt lokalt produserte varer, som mango, bananer, grønnsaker, ”Hawai-skjorter”, sorte perler m.m. Mange solgte varene fra lasteplanet på pickup-en med presenning over, som damen på bildet. De fleste voksne, særlig damene, er store og kraftige. Folk er veldig hyggelige og mange hilser når vi går tur..

Vi leide sykler i to dager for å komme oss litt rundt på øya. Sykkel er et greit fremkomstmiddel, for veien langs kysten er flat og fin og her er forholdsvis få biler. Den ene dagen syklet vi rundt øya. Vi har ellers gått fine turer på stranden. En dag prøvde vi oss også på en tur i innlandet. Her er nemlig noen fjell hvor den høyeste toppen, Te Manga er 653 moh. På grunn av den tette skogen er imidlertid terrenget mange steder ufremkommelig. Da det var slutt på stien snudde vi, men fikk en likevel en fin tur på 1,5 timer hvor en mannlig turgåer, en hane og en del firfisler var de vi hadde møtt underveis. En avkjølende dukkert i en foss var både start og avslutning på turen.

I går var vi og snorklet på et sted som ligger ca en times gange langs stranden fra stedet vi bodde. Bare 20-30 meter fra land kunne vi se en mengde fine fisker på de grunne korallene. Dette var fisker i alle regnbuens farger. Også fine koraller og sjøstjerner var å se. Vi har ellers hatt noen fine solnedganger hvor hele horisonten mot vest har vært rødglødende. Dette tas som et tegn på varme dager i vente og de to siste dagene på øya fikk vi virkelig føle varmen med godt over 30 grader i skyggen. Det var da godt å ha havet i nærheten for en dukkert.

Vi har tilberedt nesten alle måltidene i bungalowen. Middagene har smakt godt, bortsett fra den gangen Randi hadde sunlightsåpe over pastaen i stedet for Sunfield olje! (Fort gjort når begge deler var gule). Siste dagen fikk vi lært hvordan man skal åpne en kokosnøtt, og det var de norske naboene som viste oss (se bilde under). Etter at det ytre skallet er fjernet med egnet redskap vil et hardt slag på rette stedet dele den i to og kokosmassen kan løsnes med en kniv og spises. Godt å vite i tilfelle vi en gang strander på en stillehavsøy. Kokosnøtter finnes nemlig over alt her.

I kveld drar vi videre til Los Angeles. Etter et par dager der drar vi videre til Mexico. Vi håper familie, venner og kjente hjemme har det bare bra. Det går jo nå mot lysere tider der nord og solen begynner vel snart å varme i solveggen om ettermiddagen? Ha en fin helg.