Sørøya på New Zealand

Vi er på New Zealand, og bildet nedenfor viser vårt hjem i 14 dager rundt på øyene. I Sydney ble vi anbefalt å dra til sørøya for å leie bobil og kjøre nordover, siden det på denne årstiden er vanskelig å få tak i bobil, og de fleste drar fra Auckland og sørover. Vi gjorde som anbefalt og tok innenriksfly til Christchurch samme dagen som vi ankom New Zealand. Der fikk vi et godt tilbud på bobil, for utleiefirmaet ønsket bilen tilbake til Aukland.


Før vi forteller som turen og opplevelsene de første 6 dagene på sørøya, vil vi fortelle om ankomsten i Auckland som ikke ble helt som planlagt. Reglene for hva vi kunne ta med inn i landet var grundig lest og med stor selvsikkerhet gikk vi mot bagasjesjekken på flyplassen. All bagasje ble sjekket ved ankomst, og Randis dagstursekk fanget ekstra oppmerksomhet hos tollerne. Det hun imidlertid ikke var klar over var at nederst i dagstursekken, godt gjemt inni solhatten, hadde en appelsin fra Australia gjemt seg. En appelsin er jo ingenting å bry seg om vil mange tenke, men for denne gjenglemte appelsinen måtte vi betale 800 kr i bot. Vi spurte om regelen ikke hadde unntak og tolleren la da ut om utlendinger med språkvansker, barn og eldre folk med senilitet. Vi forstod straks at de to første var umulige å bruke for å slippe å betale boten. Tidspunktet var imidlertid heller ikke inne for å hevde at senilitet var årsaken til forglemmelsen, selv om tanken slo meg. Boten ble betalt, men Randi ga tolleren noen gratis råd om størrelsen på boten i forhold til forseelsen.

I Christchurch bodde vi to dager på et koselig Bed&Breakfast hotell. Byen er den største på sørøya og sies å være den mest engelske på New Zealand. En tur rundt i byen med den 2,5 km lange turen med den gamle trikken for turisten, var en fin opplevelse for å bli kjent i sentrum.
Lørdag var vi klar for avreise med bobilen. Randi var begeistret som en liten unge over å kunne bo og reise rundt på denne måten, som er en ny erfaring for oss. Det viktigste for oss her på New Zealand er naturopplevelsene. Å kunne oppleve landet på denne måten er derfor den ideelle løsningen for oss. Reglene for camping her i landet er omtrent som hjemme. Vil en ha strøm og andre faciliteter er det mange campingplasser eller "motor camps" som de kalles her. Ellers kan en stanse der det passer, dersom ikke annet er opplyst. Vår bobil er utstyrt med toalett, dusj, kjøleskap og har rikelig kapasitet på vanntank. Vi fortrekker derfor å stanse for natten der det passer, helst langt ute i ødemarken!


Turen med bobil gikk første dagen ca 300 km mot vestkysten. Underveis kjørte vi forbi Arthurs Pass hvor vi fikk en fin tur i et flott terreng med en mengde store, spesielle steiner (limestones), naturlig formet. Et veldig spesielt syn i den flotte naturen. (Se bilde over). Turen gikk neste dag videre sørover langs vestkysten hvor der er flere fine isbreer som nesten kommer ned til kysten i tett skog. Vi hadde dårlig vær denne dagen, men fikk likevel gått en tur inn til kanten av isbreen Fox Glacier.



Om kvelden klarnet været opp og vi ble vitne til solnedgangen på en veldig spesiell strand ved Haast Bay. En flere kilometer lang strand var dekket med store og små trerøtter helt eller delvis begravd av sand. Fint sted å gå tur. Harald ble helt lykkelig der han gikk mellom alle stubbene. Kanskje de minnet ham om vedhogst i Sirdal? (Se bilde)


Selv om bobilen er forholdsvis stor og det er venstrekjøring her, har turen hittil gått veldig fint. Vi har stort sett kjørt på hovedveiene og kjørekulturen her er sivilisert, ikke som flere steder i Asia vi besøkte. På turen har vi de to siste dagene vært innom steder som Wanaka, Queenstown og Glenorchy. Vi har kjørt i fjellterreng med flott natur, langs innsjøer som delvis minner om Norge, men samtidig er naturen her ganske forskjellig. På fjellene, som kalles de sørlige alper, ligger det snø. Til å være denne årstiden har det vært forholdsvis kaldt de siste ukene på New Zealand. Flere steder ligger det derfor snø helt ned til 1000 moh.


Mange steder på turen ser vi store saueflokker. Enkelte steder må det være hundrevis av dem og de går ofte og beiter i høyt gress på innmark. Store flokker med storfe er også ofte å se. Vi har ellers kjørt gjennom dalfører med en mengde vingårder. Bildet under viser en slik vingård med de spesielle vulkanfjellene i bakgrunnen. Mange steder drives også mye fruktdyrking som plommer, kirsebær, nektariner og aprikoser. I går stoppet vi et slikt sted og kjøpte kirsebær og ferske aprikoser som smakte godt.


Vi prøver hver dag å ta en tur på et par timer. Bildet under fra Wanaka-området er fra en slik tur til fjelltoppen Mount Iron i området.


I Queenstown gikk vi til toppen av et utsiktsfjell som har en gondolbane. Bildet under viser den fantastiske utsikten fra fjelltoppen som ligger 790 moh (450 m høyere enn byen). Queenstown er et populært feriested hvor det utøves alle former for ekstremsport som bl.a. rafting, hanggliding, strikkhopp og vannbrett. Strikkhopping fra en bro virket spennende, men Randi mente jeg var for gammel til å prøve.


I dag er vi i Dunedin som ligger på østkysten. Byen minner en del om Skottland og har en flott jernbanestasjon. I ettermiddag fortsetter vi nordover. Etter 8 dager på sørøya er planen å kjøre rundt 6 dager på nordøya.


Vi håper alt står bra til hjemme. Det har vært litt dårlig med kommentarer i bloggen i det siste. Kanskje dere er leie av å lese og vi må vente lenger mellom hver gang vi legger inn ny informasjon? Det er 12 timers tidsforskjell mellom Norge og New Zealand så når dere leser dette er det stor sannsynlighet for at vi sover. Ha en fortsatt fin uke.