Kanchanaburi med broen over Kwai og "dødens jernbane"

Først må vi si at Ingrid og Vidar kom vel fram til Bangkok søndag. Gjensynsgleden var stor og vi stod klar i resepsjonen på hotellet for å ta imot dem.

Etter å ha slappet av ett døgn i Bangkok og Ingrid hadde rukket å kjøpe et par myke pakker til seg selv, pakket vi mandag ryggsekkene og dro med tog til Kanchanaburi. Dette er en liten by med ca 60000 innbyggere som ligger 3 timer med tog vest for Bangkok. Byen har to togforbindelser til/fra Bangkok hver dag og 3. klasse med trebenker og åpne vinduer i togene er eneste alternativ. Kupeene var ikke overfylte og temperaturen var behagelig denne dagen.

Første oppgave i Kanchanaburi var i finne et sted å bo. Første plassen vi prøvde var det fullt, men dette var kanskje like greit for vi fant et nydelig sted ved elven Kwai (Camelia Resort) hvor vi har bodd i 4 netter (se bilde under).

Dette stedet ligger 10-15 minutters gange fra broen over Kwai (River Kwai Bridge). Denne broen er kanskje ikke så kjent for dere unge, men for oss som har levd en stund er broen og byggingen av ”dødens jernbane” (Death Railway) blitt kjent gjennom filmen med samme navn. For de som ikke kjenner filmen er kanskje melodien fra filmen mer kjent. Prøv eventuelt lenken nedenfor om dere har glemt alt.

http://www.ulujain.org/media/colonelbogeymarch.mid

På museum i byen kan byggingen av ”dødens jernbane” og broen over Kwai oppleves. Dette er en ganske sterk historie. Byggingen ble igangsatt av japanske styrker under andre verdenskrig og hensikten var å forbinde Bangkok med jernbane helt fram til Rangoon i Burma. På denne måten kunne en sikre en alternativ forsyning av våpen og mat til sentrale deler av Sørøst-Asia uten å være avhengig av de nære havområdene eller flyplasser. Til byggingen av denne jernbanen, som var 415 km lang og pågikk i vel et år (1942-1943), benyttet japanerne krigsfanger og folk fra mange asiatiske land. Jernbanen skulle bygges i nesten ufremkommelig terreng på rekordtid. Byggingen ble fullført nesten etter opprinnelig tidsskjema. Ikke lenge etter fullføringen måtte japanerne imidlertid kapitulere. Allierte styrker bombet broen og jernbanen og andre deler ble senere tatt av flom. Broen ble senere bygget opp igjen, men jernbanen går i dag kun noen få mil videre fra Kanchanaburi.

Under byggingen av ”dødens jernbane” døde 116000 arbeidere, langt de fleste på grunn av sykdom, tortur og de umenneskelige forholdene de levde under. Broen over Kwai, som i seg selv ikke er så spesiell, står i dag for mange som et symbol over denne jernbanebyggingen. Vi gikk en tur fram og tilbake over broen og dette er vel første gangen vi alle fire har gått over en jernbanebro.

I går var vi på dagstur til nasjonalparken Erawan som ligger 1.5 time med buss fra Kanchanaburi. Parken er mest kjent for de syv platåene eller fossene i dalføret. Vi fulgte stien langs elven og hadde pause med innlagt bading på veien. Turen i denne nasjonalparken ble en tur i jungelen. En del fugleliv i skogen og mye fisk i elven. Kun få steder var det åpninger i skogen med mulighet for soling. Jeg skulle nok ha vært her med motorsagen og ryddet litt, ja, men ingenting kunne fjernes. Vi hadde ikke lov å ta med mat inn i nasjonalparken og vannflasker måtte registreres og depositum betales for hver flaske.

Ingrid var syk to dager i Kanchanaburi. Hun våknet første natten med oppkast og kvalme. Da hun i tillegg fikk feber og vondt i halsen forstod vi at dette ikke var den samme syken som vi av og til pådro oss i ungdommen (særlig når vi våknet søndag morgen). Vi stilte etter hvert diagnosen og det bar av gårde til apotek for å få tak i medisin for halsinfeksjon. Hun viste halsen til damen bak skranken som fant fram en tablettkur mot halsinfeksjon. Tablettene heter Coamox 500 – Amoxycillin og kostet 12-15 kr. Vi vet ikke om dette er penicillin eller hva det er, men de virket og hun var mye piggere neste dag.

Om kveldene har vi sittet på terrassen og kost oss. En omgang kortspill før sengetid har blitt rutine. Vi har bodd i 2. etasje for Randi har lest at vi da er sikre mot mygg. Myggen kan vel fly og har noen av dere hørt at myggen ikke flyr høyere enn 1. etasje? I dag fredag drar vi med tog tilbake til Bangkok. Ingrid og Randi rakk i dag en tur på elefantryggen etter frokost (se bilde under). Hva er det med damer og store dyr? Tidlig i morgen tar vi imot Anders som kommer med fly fra Ukraina og det gleder vi oss til alle fire.

Vi ønsker alle venner og kjente hjemme en riktig GOD JUL. Vi vil også benytte anledningen å takke for koselige kommentarer og e-post.