Med tog i Vietnam fra Saigon til Hanoi

Vi var vel framme i Nha Trang tidlig onsdag morgen etter å ha tatt nattoget fra Saigon kvelden før. Togene har ikke samme høye standarden her som vi opplevde i Kina, men 3-4 timers søvn ble det vel på turen i vår 4-mannslugar som vi slapp å dele med andre.

Nha Trang er en by med vel 200000 innbyggere og ligger ved Sørkinahavet og er kanskje Vietnams mest kjente badeby. Byen har en flott 6 km lang sandstrand hvor havet er klart og turkisfarget. Etter å ha sjekket inn på Royal Hotell – standarden sto ikke i forhold til navnet - i nærheten av jernbanestasjonen, tilbrakte vi det meste av dagen på stranden. Temperaturen både i havet og på land var svært passende for oss nordboere, og noen få grader lavere enn vi har vært vant med i det siste.

Neste morgen ble vi purret før kl 5 for å ta toget videre til Danang som ligger ved kysten vel 500 km lenger nord. På toget fikk vi servert både frokost og lunsj som inngikk i togbilletten som kostet 80 kr. Fra Danang dro vi videre til Hoi An som ligger vel 30 km sør for Danang. Meningen var å ta drosje fra jernbanestasjonen i Danang til busstasjonen i byen og buss videre til Hoi An. På grunn av språkproblemer havnet vi imidlertid med drosje helt fram til Hoi An.

Hoi An er en gammel handelsby og er i dag svært mye besøkt av turister. Byen ligger fint til ved havet og elven, og mange gamle bygninger er restaurert og godt ivaretatt. Byen ble lite berørt av krigen og er derfor nesten som et museum med en mengde gamle hus og templer. Det sies at byen gir et bilde av vietnamesisk arkitektur (bolighus) de siste 100-150 årene. Byen står på Unesco sin verdensarvliste. Vi overnattet 3 netter på et flott hotell med et lite svømmebasseng og hyggelig betjening.

Randi liker seg så godt i Vietnam (som dere ser på bildene) at hun har skiftet til vietnamesisk frisyre, dvs helt svart og glatt hår. Frisøren hentet henne på moped og det bar av gårde lang ut på landet for å få klippet seg. Fargen ble skyllet ut av håret ved hjelp av øsekar og baljer mens hun lå på en benk. Vel tilbake på hotellet ga frisøren henne en time massasje på hotellrommet.

Hoi An er også kjent for de mange skredderutsalgene. Det skal være ca 80 slike skreddere som syr klær etter mål – og det er billig! Her gikk Randi etter hvert amok (se bilde). Hun fikk sydd buksedress, bluse og to fine kjoler, alt dette betalte hun ca 300 kr for. Jeg har full ryggsekk og måtte nøye meg med to t-skjorter på et marked - hvor prutingen er halve moroa (se bilde). For øvrig har markedet ved elven et stort utvalg av ferskvarer, spesielt grønnsaker, fisk og kylling. Fisken på markedet leveres direkte fra båter ved kaien.

Etter tre overnattinger i Hoi An dro vi videre med tog nordover til Hue. Denne byen var for et par hundre år siden hovedstaden i Vietnam og er i dag kjent for sine festivaler. Turisme, jordbruk og fiske er de viktigste næringene i området. Det var enkelt å finne hotell i byen for allerede da vi kom ut av jernbanestasjonen var der mange pågående hotellselgere.

Neste dag var vi rundt i byen på guidet tur (med buss) sammen med en rekke andre turister. Vi besøkte blant annet byens gamle kongepalass hvor mye var ødelagt under krigen med Frankrike (og senere bombingen til amerikanerne). Utenfor byen ligger også flere kongegraver som vi besøkte.

Vi stoppet også et sted de laget de velkjente hattene og Randi måtte jo anskaffe seg en slik. Etter å ha besøkt en pagode ved elvebredden ble turen avsluttet med et elvecruise tilbake til sentrum av byen. Det striregnet stort sett hele dagen så turen ble ikke den opplevelsen dette kunne vært. Før vi dro fra Hue om kvelden fikk vi høre at uværet hadde slått til kun et par timers biltur lenger sør på kysten og at 180000 mennesker var evakuert i Danang som vi hadde besøkt dagen før. Vi hadde fått med oss på værmeldingene at rester av tyfonen på Phillippinene forrige uke var ventet inn til kysten av Vietnam.

Mandag kveld dro vi fra Hue med nattoget til Hanoi. Vi overnattet i en 6-mannslugar sammen med 3 kvinnelige og en mannlig vietnameser, hvor ingen kunne ett ord engelsk. Selv om dette var i vogn for ”hard sleepers” (eneste tilgjengelig når vi bestilte), fikk vi slappet av med noen timers søvn. Å reise med tog er imidlertid en opplevelse i seg selv. Mye forgår om bord med folk som kommer og går, selgere både på toget og utenfor vinduene på stasjonene. Ikke minst har togturen gjennom Vietnam også gitt et inntrykk av landskapet og hvordan folk bor ute på landsbygda. Folk bor mange steder i enkle hus, blikkskur eller stråhytter sammen med dyrene. På åkrene og rismarkene sees mange som jobber manuelt med hakker og spader. Enkelte steder ser vi okser som brukes til pløyingen. Traktorer har vi ikke sett på hele turen. Tross disse gammeldagse arbeidsmetodene er faktisk Vietnam en av verdens største eksportører av ris. Noen mener en del av denne risen burde vært gitt til de fattige i landet.

Vi har i dag gått rundt i gamlebyen i Hanoi hvor det vrimler av utsalgssteder, mopeder og folk i gatene. Fortauene er mange steder ikke fremkommelige for de benyttes til salgsboder, mopedparkering eller spisesteder. Vi bor i skogaten med en mengde skobutikker, og slik kan en finne en mange gater som er oppkalt etter den type handel eller virksomhet som ble startet her for over 700 år siden. Hanoi og den nordlige delen av Vietnam er mer påvirket av nærheten til Kina enn lenger sør i landet. Enkelte gamle bygninger vi har sett er svært like byggestilen vi så noen steder i Kina. Mopedtrafikken her i Hanoi er like intens som i Saigon.

I morgen onsdag drar vi med fly fra Hanoi til Bangkok. Vi håper alt står bra til hjemme

PS! Nederste bilde viser min ”nye” vietnamesiske kone Ran Di